Denne anmeldelsen er skrevet av en av våre brukere. Han har motatt spillet av oss og gjort opp sin mening om det. Les mer om det her.
Et spill skal ha både poengsum, belønninger og motstandere å konkurrere mot; ifølge de fleste som noen gang har laget et spill. Det er her Thatgamecompany kommer inn, de knuser de uskrevne reglene om konkurranse og belønning. De har servert et spill som jeg tror ingen har opplevd maken til. Journey er en herlig blanding av ting som vi tar for gitt i spill, som blir framhevet på en slik måte at jeg har lyst til å spille dette spillet og bare dette spillet resten av mitt liv.
Trykk «Start» for å starte en ny reise
Å trykke start bruker som regel å være en kjedelig affære der du bare kommer deg inn i menyen, men i Journey er det en nytelse. Du starter direkte i spillet uten noen slags forklaring på hvorfor du befinner deg der og hvem du er. Du starter i en ørken og må finne ut det meste selv, både å gå og å utforske, nesten som å starte et nytt liv. Du er en karakter som ikke viser noen uttrykk og heller ikke viser hvem det er, så din identitet er skult fra begynnelsen. Det er det reisen er til, du skal finne ut hvem du er.
Du begynner å gå og finner fort ut hvor du skal, fordi du ser et fjell i det fjerne. Det er logisk hvor du skal selv om at du ikke får noen instruksjoner eller veiledninger. Kontrollene er helt vanlige og du er fort vant til dem. Venstre analogstikke styrer figuren og den høyre styrer kameraet. En liten ulempe er at kameraet også blir styrt av gyroen til Dualshock 3 kontrolleren, det kan være upraktisk å bruke det istedenfor høyre analoge stikke. Det er bare brukt to knapper i spillopplevelsen, den ene er «X» som du bruker til å hoppe og sveve, den andre er «runding» som du bruker til å aktivisere gjenstander i omgivelsene.
Thatgamecompany har selv sagt at spillet representerer livets reise. Som jeg til en viss grad forstår, fordi du begynner som en ny uvitende skapning som må lære deg ting en etter en. Deretter begynner det lekne, utforskende livet (tenårene), og etter dette blir det bare tøffere og tøffere. Spillet varer omtrent 1,5 – 2 timer alt ettersom hvor mye du vil oppdage, der er nok å oppdage til å spille i minst 5- 6 timer. Det går også å spille spillet flere ganger, for hver gang du starter på nytt har du mer erfaring og karakteren får mer energi og nytt utseende.
Opplevelsen
Fjellet du ser i det fjerne er ditt mål og mellom deg og målet er det en vidstrakt ørken som inneholder ruiner av et forsvunnet samfunn. Det er dette nydelige ørken-landskapet du skal bevege deg gjennom for å nå fjelltoppen. Når du for første gang kommer til ruiner i landskapet lærer du hvordan du utforsker ved å bruke «runding» på kontrolleren. Du får muligheten til å utforske denne verdenen ganske grundig, alt etter tempo, men første gangen du spiller spillet vil du sannsynligvis bare nå toppen av fjellet. Men visst du utforsker får du vite mer om hva som skjedde med sivilisasjonen som laget ruinene. Dette får du vite ved å aktivere flere veggmaleri som er plassert rundt om i verdenen, som kan minne om hieroglyfer fra gamle Egypt.
Når du kommer til første post finner du lysende kuler, disse gir deg et skjerf som gløder. Dette er energien din, som du skal bruke til å hoppe eller sveve. På samme post er der også svevende tøystykker. Det er disse som skal gi deg energi-påfyll. Når du går tom for energi, må du gå til nærmeste samling av svevende skjerf-deler, dette er overalt i verdenen. Jo flere kuler du finner, til lenger blir skjerfet og til lengre kan du sveve.
Du vil også treffe på noen utfordringer, som nye fiender og barrierer. Ganske tidlig i spillet skal du bygge en bro ved hjelp av tøystykker og energi, og senere skal du kunne klatre ganske langt oppover ved hjelp av klynger av tøystykker.
Skapninger treffer du på ganske ofte. Alle er laget av de mystiske tøystykkene og der er både fugler, maneter og fisker. Disse hjelper deg til å navigere og de hjelper deg til å klatre og å komme deg videre i spillet, de gir deg også energi-påfyll.
Tro det eller ei, men dette spillet er faktisk et flerspiller-spill. Det er et av de mest unike og meningsfulle flerspillere jeg noen gang har prøvd. Det fungerer slik at du spiller spillet på vanlig måte og så dukker det plutselig opp en ny person, uten navn, chat eller noen form for kommunisering, helt sømløst. Du utveksler ingen informasjon med den andre spilleren, men begge har det samme målet; å nå toppen. Du får et bånd til den anonyme spilleren som akkurat har sluttet seg til reisen din, et helt annet bånd enn det du får i andre spill. Vi spilte resten av spillet ferdig sammen og det uten problemer. Det er ikke helt tomt for kommunisering, du har jo enkelt kroppsspråk og pipelyden du lager ved å trykke på «runding». Når du har nådd enden av spillet får du for første gang vite navnet til den du fullførte spillet med.
Emosjonelt
Uansett hvordan du vrir og vender på dette spillet så er det ikke et vanlig spill, dette skal spille på følelser, som jeg følte at det gjorde. Ikke så mye at jeg gapskratter eller griner en elv, men akkurat nok til å knytte seg til figuren. Det er mange elementer som spiller en rolle i dette emosjonelle spillet, blant annet; flerspiller, landskap, historie, fiender, figurer og ikke minst lyd.
Lyd er nok en av de største faktorene her. Lyden er komponert av Austin Wintory og er rett og slett nydelig og det er søvndyssende og engasjerende på en og samme tid. Det er også dedikerte lyder til oppgaver, skapninger og handlinger.
Grafikken er også nydelig, den består for det meste av rene linjer og myke overganger, som passer fint ilag med lyden. Lyssetting er noe de bruker aktivt, både for å sette stemningen og for å lede deg en retning. Thatgamecompany sin tolkning av sand er også overlegent andre spill, den gløder og ser nesten for god ut til å være sann. Det å legge spillet til en ørken var smart, det er masse rart i ørkenen og masse å oppdage av tapte sivilisasjoner.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
