Animus er blitt omgjort til et omfattende underholdningsprosjekt. Målet er at hvem som helst skal kunne gjenleve sine forfedres historie i en virtuell verden. Som nyansatt i firmaet Abstergo kobles du til den virtuelle rollen som Edward Kenway, en legendarisk pirat som søkte rikdom og storhet i Karibien.
Assassins creed er en blanding av fiksjon og historie. Fra portene i Jerusalem, toppen av Colosseum, krigsmarkene i den amerikanske borgerkrigen og nå til piratfylte vann i Karibien. En av de virkelig sterke momentene har vært muligheten til å utforske steder som faktisk eksisterer/har eksistert i virkeligheten.. Dette er det mye av, også i det sjette spillet som er utgitt.
Ubisoft har gitt ut assassins årlig, men har allikevel klart å holde interessen gående takket være stadig nye verdener. Og dette er jo det som er så stilig med hele spillet, nemlig at uansett hvilken verdensdel eller tid i historien som velges, så passer dette inn i handlingen. Hele animus-prosjektet er en slags matrix-aktig maskin som spillets karakter kobler seg inn. Dermed har Ubisoft store muligheter til å stadig overraske med nye ingredienser i gryta samtidig som trofaste fans av serien henger med.
I kjølvannet av Xbox 360s (og ps3s) lansering var Assassins creed fantastisk. Det viste banebrytende nyheter i hvordan spillkarakteren kunne reagere med omgivelsene. Snikmorderen kunne gjemme seg blant folkemengder og kroppsfysikken vek til side i kontakt med gående i travle gater. Dette var unikt og nytt fra første øyeblikk. Men en av fallgruvene til spillserien er at selv om nye tillegg kommer med hver oppfølger, så er det like mye av det vante i samme slengen. Selv jeg som har hoppet over to spill i rekka, merkes ikke de store hoppene fra Brotherhood.
En av de tingene som er repetivt er for eksempel oppdragene. Her er det stort sett samme mølla som går med å finne målet sitt, klatre litt, unngå å bli sett og angripe. Muligheter og valg av strategier forblir noe ensformig, men det er noen valg man kan ta her og der, f eks ved å leie inn medhjelpere før man trår til i kamp. I tillegg så er kamerasystemet til tider så grusomt at man lett kan miste fokus, og klatresystemet er ikke alltid like nøye. Flere ganger har karakteren slengt seg ut i døden fra høyder, selv om det var nærliggende fjellhyller man faktisk siktet mot.
En av styrkene til Assassins creed er som sagt selve verdenen man farter rundt i. Og i karibien er det mye å se, utgiverne selv skryter på seg med rundt 70 ulike steder å besøke. Kartet er enormt og man kan seile fra øy til øy på skuta si. På veien er det også muligheter for episke sjøslag. Dessuten så er det positivt at mange av sideoppdragene og oppgavene faktisk bidrar til nyttige ting som man kan ta med seg videre. Dette kan være å redde medpirater som blir med i mannskapet ditt. Ikke minst så er det dusinvis av kister og til og med skattekart som leder til sårt trengte penger til oppgradering av våpen og skip. Spillets tyngde ligger virkelig i å utforske og oppleve havet i alt fra krigføring til ville stormer. Dette blir det vakker spilling av.
Black flag er et overgangsspill som deler to konsoller, den nåværende og kommende. I motsetning til GTA V som først og fremst trolovet seg mulighetene ved gjeldene spillmaskin, merker man her en kvalitetsforskjell. Grafikken varierer fra nydelige scener, til hakkete og grumsete detaljer. For eksempel så kan det noen ganger se ut som om bakgrunnen rister mens man løper i forveien. I tillegg så er mye i omgivelsene repetivt, enten det være folk på gata, eller fiender. Kanskje er detaljene i spillet mer til stede på neste generasjons konsoller? Black flag er uansett ikke like polert som det burde være på xbox 360, muligens på grunn av produsentenes mål om årlige spillutgivelser og sikte mot flere spillemaskiner. Ubisoft har ikke gått den ekstra mila for å få en ordentlig levende spillverden.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
