Mitt første møte med Resident Evil ble til et digert mareritt. Som liten gutt snek jeg meg ned til leieboeren vår som hadde sikret seg en kopi av det første spillet til Playstation One. Dritskummelt som Resident Evil var den gangen, ledet det til at jeg drømte om zombier og skabbhunder som kom sprettende igjennom vinduet. I etterkant nektet min mor meg å ta turen nedom ettersom nattesøvnen stadig ble ruinert. Men til tross for at jeg ikke kunne ha vært mer enn 7-8 år var jeg hekta, og siden den gang har Resident Evil vært en av de største spillseriene for meg.
Med Resident Evil-remakene på Gamecube ble jeg frelst, og det solide fjerdespillet ble naturligvis gjennomspilt når det dukket opp på Live Arcade-markedet. Femmeren gikk helt nye veier, noe som igrunn funket greit, men forandret hele opplevelsen for min del. Nå står sekseren for tur, og jeg kan fortelle at det verken blir mareritt eller våte drømmer av denne opplevelsen.
Skyhøye forventninger
Allerede etter få minutters spilling innser jeg at lista må senkes. Det første som slår meg er hvor linært spillet har blitt, og hvor regissert det virker. Du skal følge en løype og etter hvert vil du merke hvor lett det er å forutse hva som kommer til å skje. Kuttscener har alltid vært en viktig del av denne serien, men nå føles de simple og med denne kjedelige knappetrykkingen som jeg aldri kommer til å bli noe fan av.
Resident Evil 6 prøver et litt annerledes og spennende konsept. Spillet har tre hovedkarakterer, alle med hver sin kampanje. Her blir det gjensyn med kjenningene Leon S. Kennedy og Chris Redfield, samt nyervervingen Jake Muller. De tre kampanjene varierer noe i stil, hvorav førstenevntes er min favoritt. Denne minner meg stadig om klassikeren Resident Evil 4 – og ikke bare fordi hovedpersonen er den samme. Her er det sjokkmomenter, delvis skummel stemning og gåter som må løses. Vel, ta det siste med en klype salt, for spillet løser stort sett gåtene for deg.
Capcom har selv uttalt at de ønsker å nå en større målgruppe ved å fokusere på mer action. Dermed betyr det mer skyting og mindre tenking. Spillet tilbyr nå en «waypoint» som alltid forteller deg hvilken retning og hvor mange meter det er til målet ditt. Dette gjelder også om du behøver å finne en gjenstad for å komme deg videre. Strengt talt er ikke denne nødvendig, ettersom spillet allikevel legger opp en løype du skal løpe i. Trodde du at du skulle rett frem her? Ikke noe problem, vi kjører inn en brennende ambulanse som blokkerer veien. Eller kanskje bare en parkert bil? Leon kan overleve utallige zombie-apokalypser, men klatre over hindre er umulig. Med mindre Capcom ønsker det, såklart. Dette har alltid vært slik i Resident Evil-serien, men nå føles det mer unaturlig enn noen gang tidligere.
Vil bli husket for irritasjonsmomentene
Noe er nevnt, men mer skal det bli. «Glassveggene» er nå mer irriterende enn sjarmerende. Du går og går, men kommer ikke frem. Kanskje ligger det en liten stol i veien som hindrer din fremgang. Enda mer irriterende er det med zombiene som ligger og ser døde ut. Disse kan nemlig ikke skytes, for du må vente til du har spasert forbi de slik at de kan angripe deg. Noen er faktisk døde, mens andre bare lurer deg. Men hvis jeg hadde skutt de på forhånd hadde jeg jo gått glipp av en ikke-forutsett kuttscene…
At spillet føles så opplagt er med andre ord veldig skuffende. En annen ting som irriterer at det ikke er mulig å pause, selv ikke når man spiller alene. Du kan heller ikke (slik i de gamle spillene) åpne en «item»-meny uten at spillet pauses. Her er det tut og kjør hele tiden. Spillet er også delt opp i kapitler, slik at du nærmest må fullføre et helt kapittel dersom du ikke ønsker å spille igjennom det samme på nytt igjen ved neste oppstart.
Selv om det høres veldig negativt, er ikke spillet «så gæli». Tre langvarige kampanjer gir deg mye underholdning, og spillet er ypperlig tilrettelagt for samarbeidsspill – enten over nett eller på delt skjerm. Innimellom glitrer spillet med herlige Resident Evil-momenter og dette er ikke et spill jeg ville gått glipp av. Problemet er bare at det holder ikke til merkenavnet, og valgene Capcom har gjort for å tilfredsstille alles behov gjør dette til et simpelt spill i mengden med en middels historie – hvor den største utfordringen er å treffe de gule klumpene på monstrene.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
