Of Orcs and Men

Plottet i dette spillet er noe ganske annet. Denne gangen spiller du ikke mennesker som forsvarer seg mot angrep fra en brutal arme av orker. I stedet spiller du nå en av de få orkene som er igjen etter en lang og voldsom krig mellom mot menneskene. Mer spesifikt er du Arkail, en av de få gjenlevende medlemmene av elitetroppen Bloodjaws. Arkail er et grønt fjell av muskler, snakker sjeldent med mindre han virkelig må, og finner seg ikke i å bli talt ned til.

Spillet starter først med en introduksjon som forteller om den store krigen som var grunnlagt på at menneskenes keiser egoistisk nok ville kontrollere mer land og følgelig angrep orkene. Videre blir du introdusert til troppen din, snarere det som gjenstår av den. Du blir servert et oppdrag som er så banalt som at dere skal drepe keiseren. Selvsagt.

Spillets historie starter rett og slett så banalt simpel at jeg tenkte med meg selv at her kommer det til å dukke opp en plottvist. Dette viste seg å være sant, men jeg skal ikke gå inn på detaljer rundt dette, da det i mine øyne viser seg å være et av de få aspektene som trekker spillet opp.

Det første du skal gjøre er å finne en guide som kan vise deg veien. Dette viser seg å være en goblin ved navn Styx. Styx er alt Arkail ikke er. Han er for det første bitte liten i forhold, men er også meget snakkesalig og prøver alltid å finne en stille måte å håndtere fiender på.

Sammen skal de utføre oppdraget sitt, men allerede her starter spillet på ujevn grunn. For det første oppleves spillet ekstremt lineært. Du har lineære spill som til en viss grad klarer å skjule at det er lineært, også har du Of Orcs and Men som lager en tynn gang du skal følge nesten uansett om du går igjennom en hule eller en by. Noen ganger møter du på litt mer åpne områder, som du da nesten alltid kan gå ut ifra at har fiender i seg.

Spillet gir deg muligheten til å gjøre forskjellige valg i dialoger. Eksempelvis kan Arkail ta overhånd og plante knyttneven sin oppi neserota til luringen som trodde han var tøff om han refererte til Arkail som en veltrent hund, eller så kan Styx roe ned situasjonen med velvalgte ord. Dessverre virker det ikke egentlig som at valgene du gjør her får drastisk betydning for historiens fremgang, annet enn at du enten får en kamp som gir deg erfaringspoeng, eller en oppgave som kan belønne deg med noe kamputstyr.

Spillets historie fremgang virker også for meg ikke nøye gjennomtenkt. Du får flere oppgaver der hver av disse oppgavene virker «enkle nok». Det er selvsagt ikke tilfellet, men det er ikke fordi oppgaven nødvendigvis er vanskelig. Det er fordi at for å i det hele tatt nå målet må du få  hjelp av andre, og andre er ikke villige til å hjelpe deg før du hjelper dem. Dermed må du igjennom flere, mindre og irriterende sideoppdrag før du kan komme deg videre i historien. Dette er ting i spill jeg ofte føler som billig «vomfyll» der de legger inn noe som tilsynelatende skal utvide historien, men bare er noe som gjør at det tar lenger tid før det du faktisk er interessert i blir fortsatt på.

Alt dette hadde ikke gjort så mye om bare kamp hadde vært spennende. Tvert imot kunne det vært bare bra for å gi lengde til spillet. Dessverre har Cyanide Studios valgt å gjøre nok et forsøk på å holde på kampmotorikken de introduserte i Game of Thrones-spillet. Du kan få tiden til å nesten stå stille ved å trykke på en knapp. Så kan du ta deg litt tid til å finne ut av hvilken fiende hver av de grønne «kameratene» skal angripe og hvordan de skal angripe dem.

.

Spillet har forsøkt å gjøre hver av gutta sterke mot hver sin type soldat. Eksempelvis er soldater med spyd sterke mot Arkail, men ikke så motstandsdyktige mot Styx sine raske dolker. Derimot er ikke Styx god på å komme seg forbi forsvaret til skjoldbærende soldater, der Arkail bare kjører det enorme våpenet sit rett ned på dem. Forskjellige taktikker kan også gi soldatene et par forskjellige midlertidige handicap. Avhengig av vansklighetsgraden du spiller på er disse tingene enten frivillig eller et absolutt must, men uansett hvordan jeg spilte det så ble det aldri morsomt for meg.

Oppsummert er ikke kartene spesielt spennende å utforske, kampsystemet er ensfoldig og kjedelig, men plottet er mer intrikat enn man skulle tro, samtidig som at noen vittige og morsomme kommentarer blir slengt ut i tide og utide. En god historie er dessverre ikke nok, selv om det kan redde mye. Når du blir plassert i en lang gang og du bare går fra A til B, kun avbrutt av noen kampscener som stort sett alltid utfolder seg på samme måte tar det ikke lang tid før det blir kjedelig.

User rating: 0

Score rating: 0

Average rating: 0

Score:

Lansering:

Utvikler:

Utgiver:

 

Nylige artikler

spot_img

Relaterte historier

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Få daglige nyheter i innboksen din