Da den første Madagaskar-filmen kom ut i 2005 gjorde den stor suksess. Historien om en snakkende løve, sebra, flodhest og sjiraff som klarte å rømme fra en zoo i USA for å deretter havne på øya Madagaskar viste seg å være veldig populært blant de unge. I år er film nummer tre aktuell, og da er det naturligvis på sin plass med et tilhørende spill.
Erfaringsmessig er ikke slike filmspill veldig avanserte. Så er tilfellet i Madagaskar 3-spillet også. Her snakker vi veldig enkle oppdrag, ekstremt lette kontrollere og mye repeterende innhold. Det eneste som skiller dette spillet fra andre, typiske filmspill er innpakningen. Dersom ungene liker filmene, så kan du nesten være sikker på at de også liker dette. I alle fall de aller yngste.
Tålmodighetsprøve
Min første oppsummering av spillet vil bestå av min personlige erfaring, som en spiller utenfor målgruppen. Tross en positiv innfallsvinkel tok det ikke lange tiden før tålmodigheten var slutt – dette er ikke noe gøy. For det første er oppdragene dørgende kjedelige. Stort sett dreier det seg om å samle inn ting, og det du skal gjøre er å klatre/hoppe oppover bygninger. Innimellom må også noen av dyrene bruke sine «spesialegenskaper», som er gjort på et halvsekund ved et tastetrykk. Kontrolleren føles upresis og spillet gir deg ikke mye tilbake.
Likevel kan jeg se at dette vil være morsomt for de aller minste barna. Selv om spillet mangler utfordringer, er det en grei introduksjon til spillverdenen for de minste. Morsomme, kule karakterer med stemmer som hjelper deg igjennom spillet. Barnslig humor som vil passe midt i blinken, og noen kuttscener innimellom som poden sikkert vil like.
Vold er fraværende og det skumleste du møter på er «dyrepolitiet». Dersom du skulle være så uheldig å falle ned, der man normalt sett ville dø, starter du på samme sted som du falt og får et nytt forsøk uten videre konsekvenser. Noe de med enda mindre tålmodighet enn meg helt sikkert vil sette pris på.
En splittet opplevelse
Samarbeidsspill, eller «co-op», er virkelig i vinden for tiden og da også i Madagaskar. Uansett om du spiller alene eller ei vil alltid to av de fire dyrene være i aksjon. Spiller nummer to kan når som helst i spillet hive seg med og samarbeide om å løse de kjedelige oppdragene.
Det blir umiddelbart morsommere med en spiller ekstra, men desto mer knotete. Minikartet føles uoversiktlig og de to dyrene har ingen kobling mot hverandre. Det vil si at begge to kan bevege seg fritt omkring i byen slik de vil og begge må finne frem til de ulike destinasjonene. Jeg ser for meg at to søsken som kanskje småkrangler litt fra før av vil slite med å samarbeide i spillet.
Da dyrene har ulike egenskaper slik at man blir avhengige av den andre for å komme seg videre kan det bli mye stopp og kjedsomhet dersom den ene spilleren skulle mislykkes ved å utføre de (svært enkle) utfordringene som er. Allikevel er det et stort pluss for barna at man kan spille sammen med en annen.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
