Endelig kan du reise rundt i George R. R. Martins (opprinnelig forfatter av bøkene serien er basert på) verden. I lik stil med serien der fokus hopper fra person til person i TV-serien, hopper du mellom to hovedpersoner i spillet. Den første du møter er Mors, en gammel, hardnakket og brutal soldat fra Night’s Watch. Den andre er Alester, sønn av Lorden av Riverspring, som vender tilbake til hjemmet sitt etter å ha blitt antatt borte for alltid. De største fansene av TV-serien vil kanskje ikke huske disse navnene, og det vil være helt riktig. Spillet er kun basert på TV-serien og du vil ikke møte mange kjente fjes eller hendelser. Frykt dog ikke. George R. R. Martin har akseptert historien i spillet som en del av det han selv har skrevet.
The plot thickens
Historien er lang og rik på historietvister. Den er rett og slett veldig bra! Mors og Alester er temmelig gjennomførte personligheter, selv om stemmeskuespillet lider litt i et par av scenene. De har begge en bakgrunn som legger til rette for hvorfor de er der de er i starten av spillet, men er begge motvillige til å prate om det i starten. Etterhvert som du spiller vil du få dialogopsjoner der du kan velge å fordype deg i det. Spillets dialogopsjoner fungerer også i forhold til å gjøre valg som har innvirkning på spillets fremgang. Om du truer en pingle på livet for å få informasjon, kan det hende han stikker av i stedet for å fortelle deg det du vil vite.
Dette høres kanskje kjent ut fra andre rollespill der valgene dine gjør deg til enten en helgen eller en djevel. Game of Thrones gjør derimot ingenting slikt. Når du møter en ny person så vet ikke denne personen noe om deg på forhånd. Tidligere valg i spillet vil derfor ikke ha noen innvirkning på overtalelsesevnen din. Valgene dine på hvem du stoler på og hvem du lar leve vil derimot kunne påvirke hendelser senere i spillet.
On a sidenote…
Mens du går igjennom hovedhistorien i spillet kan du også plukke opp forskjellige sideoppdrag. Disse er stort sett få i antall, men er også varierte. De er lange nok til å gi en viss dybde og spillet forsøker slik å oppfordre til at du utforsker alt og snakker med alle du kan. Siden det visuelle er på kanten til skuffende, og stemmeskuespillet hos flere av personaene du møter er bare direkte irriterende, er det ikke alltid motiverende å skulle utføre disse oppdragene derimot.
Spesielt ikke når belønningen for å ha vellykket utført oppdraget ofte også er en skuffelse.
Trøbbel i paradis
Historien og karakterene, som i mine øyne er ganske gode, klarer dog ikke helt å redde spillet fra dets problemer. For det første sliter spillet med å gi et veldig sterkt inntrykk av å ha vært et hasteprosjekt på lavbudsjett.
Å se på grafikken i spillet er på mange måter som å se tilbake i fortiden, og da mener jeg ikke tilbake til middelalderen der riddere kvester hverandre med sverd. Det ser rett og slett ut som gammel grafikk. Grumsete detaljer, generelt svak animasjon av personer, dører som åpnes rett inn i personen du styrer som da bare forsvinner tvers igjennom, og tidvise generelle problemer med at «kamera» forsvinner bak et tre, en bokhylle eller en annen omgivelsesdetalj. Det blir også fort litt kjedelig å se en så stor by som King’s Landing der så og si alle innbyggerne bare står rett opp og ned på hver sin plass og tidvis sier de samme tre setningene om igjen og om igjen.
Let’s fight!
Kampsystemet er en liten historie for seg selv. Det er om ingenting annet en god tanke. Du styrer personen din i tredjeperson og angriper ved å sette bestemte kampteknikker opp i kø for karakteren din å utføre så fort han klarer. Dette fungerer ved at du åpner in-game menyen i kamp for å velge teknikker hvorpå tiden i spillet sakkes drastisk ned og du ser alt rundt deg går i veldig slow-motion. Dette gir deg mye mer tid til å velge teknikk du vil bruke, men gjør ikke at du har uendelig tid heller. Ikke nok med det, men du kan også bytte til andre allierte på laget ditt og velge hva de også skal gjøre, så du kontrollerer noen ganger mer enn bare én karakter.
Som om ikke dette var nok er det også forskjell på hvilke våpen som er effektive mot forskjellige typer rustning. Spillet legger opp til at du skal ha flere typer våpen tilgjengelig for bruk mot forskjellige fiender du møter. Dette føles dessverre for det første unødvendig da du stort sett baner deg vei igjennom fiender uansett. For det andre; etter en gruppe fiender er beseiret går du automatisk og øyeblikkelig tilbake til full helse. Det hjelper ikke at figurene på skjermen ikke egentlig ser ut til å sloss for livet heller. Man får ikke følelsen av at det foregår brutale slag, snarere at du ser på en gjeng dovne smågutter som kjeder seg mens de veiver med kjeppene sine.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
