Du spiller Ajay, en ung mann som prøver å fullbyrde sin døende mors ønske. Oppgaven er å spre asken hennes i et landområde som er svært turbulent. Før du vet ordet av det havner du midt oppi en borgerkrig.
Jeg elsket Far Cry 3 på forrige generasjons konsoller. Det v ar litt av en appetittvekker å bli slengt inn i jungelen blant ville dyr og fantastiske utsikter. Frihetsfølelsen var enorm og på flere måter har Ubisoft klart å videreføre magien til neste utgave.
I introduksjonssekvensen møter man antagonisten Pagan Min. En ledertype som dikterer et Nepalinspirert område kalt Kyrat. Jeg liker denne psykopatiske og grufulle typen spilt av Troy Baker (Bioshock Infinite og Batmanspillene). I min smak er dette en enda mer interessant skurk enn Vaas fra forrige spill.
Det er mye «wow» – opplevelser tidlig i Far Cry 4. Utsikten er imponerende og nestegenerasjonskonsoller har trukket omgivelsene til et helt nytt nivå. Jeg mister nesten pusten når vakre fjellandskap og elver regjerer skjermen. Den ville naturen blir dermed et spennende utforskningssted hvor det alltid er variasjon og nye ting å se, tross en definert setting som varierer mellom snø og gress.
Detaljene er utrolige og det er nye dyr med på laget i alt fra Tibetansk ulv, hauker og til med elefanter. Alt ser så fabelaktig vakkert ut at det er en skam å ikke bruke mye spilletid på safarivirksomhet.
Lyden er fenomenal i alt fra skuddvekslinger til musikken. Jeg blir også stadig fascinert over den indiske aksenten på engelsken. Det gir en slags personlig og autentisk følelse over befolkningen. Om man trives best med flerspiller så er det mulig å invitere venner inn i gjøremålene dine. Hvis du er en enkeltspiller så kan du tilkalle såkalte leiesoldater som du oppgraderer gjennom karmaoppdrag.
Ubisofts utfordring har vært å levere nok innovasjon samtidig som videreføringen av spillserien ikke ebber ut. Og det er kanskje her min iver dabber noe. Fordi det er med mange typiske trekk fra forrige spill.
Hangglidere, produksjonssystem, overtakelse av fiendtlige leirer og utkikkstårn, jeg har sett det før. Til og med den kunstige intelligensen blant kjøretøy og befolkning minner saftig om Far Cry 3. Ikke misforstå meg, dette har aldri vært svakheter ved spillet, men når man tross alt entrer et nytt spill så forventer man innovasjon og nye opplevelser.
Når det er sagt så kan man kose seg med mye ferskt innhold. Sideoppdrag inkluderer bombedesarmering og gisselredning, man kan farte rundt i et minihelikopter og nye taktiske muligheter tilbyr seg i kamp. Og som tidligere, Far Cry 4 har et fabelaktig kampsystem hvor man som før bruker omgivelsene til sin fordel. Et godt våpenutvalg og gjennomført dekningssystem hjelper også på dette. Et mer intuitivt oppgraderingssystem og en klatrekrok er andre benevnelser verdt å få frem.
Jeg koser meg med dette spillet. Det er alltid en lokkende følelse å returnere til Kyrat, nettopp fordi det er så mye å se og oppleve. Hovedoppdraget er så som så og det samme gjelder nok karakteren din. Du spiller en tilsynelatende nervøs type som havner midt oppi tidenes konflikt dandert av snodige og skumle karakterer.
I Far Cry 3 fikk vi oppleve kurven hvor hovedpersonen gikk fra uskyld til fullblodig jeger. I denne omgang hører vi noen «uff og æsj» når dyr flenges, men å drepe bølger av fiender går hovedpersonen forbi.
Jeg blir engasjert i å redde uskyldige på grunn av et karmasystem. Men jeg blir sjeldent fullstendig innlemmet i hovedoppdraget. Det er langt mer spennende å oppleve Kyrats variasjon i snåle karakterer, religion og frodige omgivelser.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
