Call of Duty: Ghosts

I forrige uke anmeldte vi Battlefield 4, den argeste konkurrenten til Call of Duty-serien, og belønnet den med åtte av ti mulige poeng. Nå står Infinity Ward og Activision sitt flaggskip for tur – og de fleste har nok allerede fått med seg at dette spillet har blitt noe slaktet av norske anmeldere.

Etter å ha brukt en halvannen uke på spillet må jeg si meg enig i kritikken spillet får, og det er en skikkelig nedtur som venter etter å ha regelrett kost meg i hjel med Battlefield 4.

På stedet hvil

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har brukt mange timene på Call of Duty-serien siden det første Modern Warfare-spillet ble sluppet for seks år siden, men den gangen var det et spill som imponerte meg ekstremt mye. I etterkant har jeg nok sklidd mer over på Battlefield-siden, uten at jeg vil kalle meg noen utpekt fan av verken den ene eller den andre serien.

Sånn – da var det sagt, så da kan ingen anklage meg for å være Battlefield-fanboy, når jeg nå skal kritisere Call of Duty: Ghosts. Vi begynner med enspillerdelen, som lider av de samme problemene jeg beskrev i min anmeldelse av Battlefield 4. Kampanjemodusen er ikke direkte dårlig i seg selv, men har et vanvittig behov for fornyelse. Uten å ha spilt noen kampanjemoduser i serien siden det første Modern Warfare føles det hele alt for kjent.

Man blir sendt rundt til ulike steder på jorden sammen med en «squad». Man følger en løype, helst skal man springe bak lagmedlemmene sine, og man skal plaffe ned blinker (soldater). Historien er nokså klisjeaktig, med et Amerika lagt i ruiner og noen dype far og sønn-samtaler. Faktisk så appellerer denne stemningen noe til meg, med et Los Angeles nærmest totalt destruert, men grafikken klarer ikke imponere noen og jeg er faktisk overrasket over hvor dårlig og lite detaljert den er sammenlignet med sin konkurrent fra EA og DICE.

Call of Duty: Ghosts er altså en ny retning fra utviklerne, der serien tidligere har lansert henholdsvis tre spill i Modern Warfare- og Black Ops-seriene. Det virker som dette er det eneste som er nytt, og i neste spill forventer vi at det skjer noe drastisk. Det er da grenser for hvor mange ganger man kan spille det samme spillet i litt forskjellig innpakning. Selv om oppdragene varierer med små scener som helikopteroppdrag, snikskytterscener og noen sekunder hvor man styrer en hund, er det ingenting som fenger eller imponerer. La oss håpe at det er bedre i flerspillerdelen.

For så vidt greit, men …

Multiplayer, som nok også i dette spillet er det som får folk til å kjøpe det, blir noe bedre. Her har jeg lite sammenligningsgrunnlag fra tidligere spill i serien, men setter man det opp mot Battlefield 4 kan jeg umulig se hvorfor noen skulle foretrekke å spille Call of Duty: Ghosts. Helt seriøst.

Grafikken er rett og slett skuffende. Banene mangler detaljer og er rett og slett dønn kjedelige. Det føles nesten som å spille «Counter Strike 1.6», uten å overdrive. Jeg blir rett og slett ekstremt skuffet. Videre føler jeg ikke at kartene er noe bra skapt, de er trange og uten atmosfære, med unntak av et fåtall. Hele førsteinntrykket mitt er skuffende, men jeg holder motet oppe og fortsetter å løpe mens jeg skyter.

Det første som slår meg når jeg spiller Team Deatchmatch er hvor fort det går. Her har man to valg – løpe og skyte, eller finne seg et sted og slå opp campingstolen. Der man i Battlefield kan bygge seg opp en plan og angripe på forskjellige måter, virker det som i Call of Duty er bare å skyte, drepe og løpe. Kanskje er det bare denne modusen som er lagt til rette slik, men jeg finner kjapt ut at det er tilsvarende i samtlige moduser.

Jeg kan altså skjønne at Call of Duty: Ghosts passer bra for de som vil ha kjapp action. Spillet tilbyr mange moduser, med alt fra klassisk «capture the flag» til en vanvittig modus der man etter å ha drept noen må fortsette drepingen for å selv overleve. Man har også en egen «Infected»-modus der en gruppe smittede skal jakte soldater, kun bevæpnet med kniv. Sistnevnte var ikke noe høydepunkt for meg, noe de fleste modusene egentlig ikke var.

Man respawner fort og løper videre. Det virker som det viktigste her er å ha den største «killing spree»-en, og intet mer. Battlefield legger mer opp til lagspill, noe jeg er en stor fan av selv om det skjer på offentlige servere.

Ghosts bygger også videre på det at man skal bygge sin egen soldat og legge den til i en «squad» – en slags klan for venner som spiller sammen. Her kan man modifisere og justere soldaten sin (og lage maaange) fra a til z, uten at jeg egentlig orker å redigere for mye. Jeg vil velge klasse, våpen og kanskje noen gadgets, men det hele virker litt for overdrevet for min del.

Når ikke frem

Jeg klarer aldri helt forelske meg i noen av kartene, modusene eller spillbarheten som Call of Duty: Ghosts tilbyr. Her spawner man så fort man har blitt skutt og alt skjer fortere enn jeg liker. Det er for få spillere om gangen slik at jeg på de relativt små kartene kan bli løpende lenge og lete etter fiender, noe som ikke burde være tilfelle i «Deathmatch»-moduser.

Enspillerkampanjen veier faktisk høyere enn Battlefield 4 sin hos meg, men når det kommer til flerspiller så knuser DICE konkurrenten regelrett ned i gjørma. Er du meritert COD-fan vil du neppe være enig med meg, men sett deg ned med Battlefield 4 og du vil skjønne hva jeg mener.

User rating: 0

Score rating: 0

Average rating: 0

Score:

Lansering:

Utvikler:

Utgiver:

 

Nylige artikler

spot_img

Relaterte historier

Få daglige nyheter i innboksen din

[tdn_block_newsletter_subscribe input_placeholder="Email address" btn_text="Subscribe" tds_newsletter2-image="730" tds_newsletter2-image_bg_color="#c3ecff" tds_newsletter3-input_bar_display="" tds_newsletter4-image="731" tds_newsletter4-image_bg_color="#fffbcf" tds_newsletter4-btn_bg_color="#f3b700" tds_newsletter4-check_accent="#f3b700" tds_newsletter5-tdicon="tdc-font-fa tdc-font-fa-envelope-o" tds_newsletter5-btn_bg_color="#000000" tds_newsletter5-btn_bg_color_hover="#4db2ec" tds_newsletter5-check_accent="#000000" tds_newsletter6-input_bar_display="row" tds_newsletter6-btn_bg_color="#da1414" tds_newsletter6-check_accent="#da1414" tds_newsletter7-image="732" tds_newsletter7-btn_bg_color="#1c69ad" tds_newsletter7-check_accent="#1c69ad" tds_newsletter7-f_title_font_size="20" tds_newsletter7-f_title_font_line_height="28px" tds_newsletter8-input_bar_display="row" tds_newsletter8-btn_bg_color="#00649e" tds_newsletter8-btn_bg_color_hover="#21709e" tds_newsletter8-check_accent="#00649e" embedded_form_code="YWN0aW9uJTNEJTIybGlzdC1tYW5hZ2UuY29tJTJGc3Vic2NyaWJlJTIy" tds_newsletter="tds_newsletter1" tds_newsletter3-all_border_width="2" tds_newsletter3-all_border_color="#e6e6e6" tdc_css="eyJhbGwiOnsibWFyZ2luLWJvdHRvbSI6IjAiLCJib3JkZXItY29sb3IiOiIjZTZlNmU2IiwiZGlzcGxheSI6IiJ9fQ==" tds_newsletter1-btn_bg_color="#0d42a2" tds_newsletter1-f_btn_font_family="406" tds_newsletter1-f_btn_font_transform="uppercase" tds_newsletter1-f_btn_font_weight="800" tds_newsletter1-f_btn_font_spacing="1" tds_newsletter1-f_input_font_line_height="eyJhbGwiOiIzIiwicG9ydHJhaXQiOiIyLjYiLCJsYW5kc2NhcGUiOiIyLjgifQ==" tds_newsletter1-f_input_font_family="406" tds_newsletter1-f_input_font_size="eyJhbGwiOiIxMyIsImxhbmRzY2FwZSI6IjEyIiwicG9ydHJhaXQiOiIxMSIsInBob25lIjoiMTMifQ==" tds_newsletter1-input_bg_color="#fcfcfc" tds_newsletter1-input_border_size="0" tds_newsletter1-f_btn_font_size="eyJsYW5kc2NhcGUiOiIxMiIsInBvcnRyYWl0IjoiMTEiLCJhbGwiOiIxMyJ9" content_align_horizontal="content-horiz-center"]