Det er vel egentlig ikke noe å legge skjul på. Undertegnede har gledet seg til Brotherhood fra den dagen det andre spillet i Assassin’s Creed-serien ble avsluttet i sentrum av Roma. Dermed skal det mye til å innfri de skyhøye forventningene som har bygd seg opp, en utfordring Ubisoft virker å ha tatt på strak arm. For da de avslørte at Brotherhood skulle være en direkte oppfølger til toeren, ante jeg ikke at det skulle være SÅ direkte. Oppfølgeren begynner nemlig der Assassin’s Creed 2 avsluttet – til og med i samme rom. Det er duket for en herlig fortsettelse av eventyret som inneholder parkour, snikmord og nå en dedikert onlinedel.
Dette er snacks for øyet. Selv om grafikken ikke later til å ha store forbedringer i forhold til det forrige spillet, ser det fortsatt unektelig pent ut. Byen Roma er inspirert av hvordan den så ut i virkeligheten, og detaljene er i mangfold. Om du tenker at det er kjedelig å spasere rundt i samme by igjennom hele spillet, tar du feil. De ulike delene av Roma ser helt forskjellige ut slik at det nesten føles som ulike byer. Når du står øverst på flaggstangen til byens høyeste bygg og speider utover de enorme flatene er det vanskelig å finne på noe negativt.
Stemmeskuespillet er av ypperste klasse. Ja, den italienske aksenten til det engelske språket krydrer virkelig spillets troverdighet. Mens enkelte kunne komme til å påstå at de enten burde snakket italiensk eller engelsk mener jeg dette er den beste løsningen. Det høres bra ut, og bidrar til en upåklagelig, italiensk atmosfære. Videre kunne nok replikkene innimellom vært litt mer gjennomtenkt, uten at det har for mye å si.
Som nevnt i innledningen fortsetter Brotherhood akkurat der toeren sluttet. Dermed er det et enkelt valg for deg som ble mett etter 20-30 timer av Assassin’s Creed 2, for dette spillet kunne like gjerne hett “Assassin’s Cred 2 – Del to”. Noen nyheter er det jo, men de kommer i skyggen ettersom spillets grunnhandling er den samme. Allikevel er det sabla gøy, og en fortsettelse på det jeg anmeldte som ett av de beste spillene jeg har spilt takker man ikke nei til.
Historien i forrige spill var det som imponerte meg mest. Kombinasjonen av fakta og fiksjon var ekstremt spennende, selv om avslutningen kanskje var litt i overkant science fiction. Denne gangen foregår det meste av handlingen i Roma. Ezio må jakte det stjålne Edens eple, samtidig som Roma trenger en gjenoppbygning. Nye fiender av vår hovedmann har tatt kontroll over byen, og det blir en historie med mange sider. Dessverre inspirerte ikke selve historien i Brotherhood meg like mye som den forrige, noe fordi den føles mindre sammenhengende enn før.
Klatringen sitter om mulig kanskje enda bedre enn hva den gjorde før. Ezio hopper dit du ønsker at han skal hoppe, og byen er designet slik at det er mulig å klatre eller hoppe nærmest overalt. Utviklerne har også gjort det enklere å klatre, da løypene er mye tydeligere. Egentlig ikke noe pluss, ettersom de spesielle klatrestedene føles veldig simple nå. Noe som ikke har blitt simplere er jakten på sannheten. Ved å finne ulike inskripsjoner på de større byggene i Roma kan du låse opp en videosekvens som vil fortelle en unik historie. Når du har funnet inskripsjonen må du løse en heller vanskelig gåte med ulike temaer. Disse er virkelig av høy kvalitet, mystiske, og blander inn både politikk, religion og historie. Dette liker vi.
Ulikt forrige spill dreier det meste seg nå om én eneste by – Roma. Og den er virkelig gigantisk! Her er det nok å gjøre av sideoppdrag samt ting som må samles inn. I motsetning til toeren skal du nå samle inn Borgia-flagg (Borgia er makten som har kontroll over byen) i stedet for kodeks-papirer, mens fjærene enda er beholdt. Dog i en mye mindre porsjon. Samtidig krever også store deler av byen restaurasjon. Her må du betale for å pusse opp ulike sjapper, som i gjengjeld vil gi deg en høyere inntekt basert på byens totale verdi. En flott løsning, som også krever litt arbeid først. Borgia har nemlig kontroll over de ulike bydelene, slik at tårnene deres må brennes og lederne drepes før du kan gjøre noe med byen. Igjen; det er nok å gjøre i dette spillet.
Unikt for dette spillet er også muligheten til å kjempe med noen ved din side. Etter hvert i historien kan du rekruttere flere snikmordere til lauget ditt, som du kan beordre til å myrde eller hjelpe deg i kamp. Du kan også sende de på oppdrag til andre deler av Europa. Hyggelig med litt selskap – også offline!
Kampsystemet har gjennomgått visse forandringer som visstnok skulle gjøre opplevelsen bedre. Nåja, jeg vet nå ikke helt. Det hele føles mye enklere i Brotherhood, og man kan drepe en gjeng med seks fiender ved hjelp av noen få trykk. Filosofien er at hvis du først har drept én, krever det kun et trykk for å drepe en til. Og enda en. Kampene tilbyr flere nye muligheter, som den skjulte pistolen som kan benyttes i nærkamp, samt en del nye våpen. Det krydrer kampene en del, men selv mener jeg dette har blitt for enkelt. Hester spiller også en viktig rolle i spillet, ikke bare for transport, men også i kamper. Du kan nemlig ri igjennom byen og svinge løs med sverdet! Noen som sa kult?
Assassin’s Creed Brotherhood er ikke noe kortere spill enn det forrige. Her snakker vi omkring tjue til tretti timer med variert innhold – og det bare i enspillerdelen. Oppdragene er varierte, men noen skal ha pepper for at de er ekstremt kjedelige. Eskorteoppdragene og de tilsvarende kunne godt vært løst på en annen måte. Til sist har utviklerne bestemt seg for at oppdragene skal ha forskjellig vanskelighetsgrad. Ønsker du full synkronisering – altså best resultat – må du fullføre oppdraget under et kriterium. Det kan være fra å klare det på en bestemt tid eller uten å bli oppdaget av vaktene. Noen av disse byr på ekstreme utfordringer for de som er glade i det.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
