Med en ny spillmotor og med nye ideer og tanker i bakgrunnen av spillet, skal dette gi en ny måte å spille Metal Gear Solid på. Men har det gått bra å fikse på noe som allerede fungerte veldig bra?
I Ground Zeroes (GZ) starter det hele med at vi følger en person vi kun får se bakfra. Vi går igjennom noe som helt klart er en strengt bevoktet militærleir. Historien som utspiller seg introduserer oss for det som åpenbart skal bli plottet i spillet. Det er i ekte Metal Gear Solid-stil masse utrolig komplekst som skjer på kort tid. Dobbeltspioner som er så dobbeltspioner at man ikke egentlig vet hvilken side de er på, karakterer med dyp emosjonell og fysisk trauma, og så videre.
Vi spilte dette på PS3, men spillet er nok best egnet for neste generasjons konsoll (PS4/Xbox One). Til tross for dette er grafikken slående bra, også på PS3. Detaljene i bevegelsene over alt gjør at du virkelig blir oppslukt av alt du ser. Det er rett og slett imponerende! De har også åpenbart hatt et større budsjett en før og har fått tak i veldig kompetente skuespillere for å sette personlighet til karakterene.
Når vi enda snakker om skuespillere. Den største overraskelsen for meg kom raskt. David Hayter, mannen som har brukt mange år på å etablere personaen Snake, har blitt byttet ut! De har riktignok ikke akkurat skrapt på bunn av lista for å finne en stedfortreder dog. Den neste Snake er spilt av ingen ringere enn Kiefer Sutherland, kanskje best kjent fra serien «24». Mange har vært bekymret for hva dette vil gjøre for spillet, og det skal være sagt at det føles merkelig når Snake snakker. Det er langt fra det samme som før, men Sutherland er en virkelig dyktig skuespiller som raskt kommer under huden din.
En annen ting som kan overraske en spiller er at GZ ikke i utgangspunktet er tiltenkt å skulle være et eget spill. Det er faktisk en prolog til et annet spill som blir sluppet senere: «Metal Gear Solid V: The Phantom Pain». Dette blir raskt ganske klart da historiemodus i GZ er gjennomført på kanskje 2 timer avhengig av hvor nøye du utforsker militærbasen. Etter dette blir du servert med en rekke andre oppdrag du kan utføre. De er godt varierte i type, men hvert enkelt oppdrag tar sjeldent mer enn 30-60 min, avhengig av hvor forsiktig eller nøye du er. Jo flere oppdrag du tar, jo lettere blir i grunn de kommende også, for alle oppdragene, inkludert historiemodus, tar sted i nøyaktig samme område.
Selv om spillet har dyktige skuespillere, svært god grafikk, såvel som å starte opp et ganske heftig plott; er fremdeles det harde, kale fakta at dette spillet er på mange måter kun en demonstrasjon. Teamet til Hideo Kojima (skaperen av Metal Gear Solid) har nemlig laget en helt egen spillmotor de har gitt navnet «Fox». Dette spillet er dermed ikke bare tenkt å skulle være et underholdende spill som introduserer det neste i serien. Det er også en demonstrasjon av hva Fox-motoren kan gjøre.
Når vi fikk denne tanken i hodet ble det fort litt påfallende hvordan mange av oppdragene virket tilpasset til å demonstrere allsidigheten til motoren. Det er forskjellig vær og lysforhold i alle oppdragene. Hvert av oppdragene oppfordrer også til forskjellige fremgangsmåter, noe som tvinger deg til å automatisk oppdage forskjellige elementer i spillet.
Spillet er bra gjennomført, det hersker det liten tvil om, men det er litt vanskelig å legge fra seg følelsen av at man blir presset for penger for å få den fulle opplevelsen av det neste MGS eposet. GZ er billigere enn et vanlig spill, men følelsen sitter alikevel der. Oppfølgeren er satt til å bli sluppet allerede i mai, og det er ikke lenge til, men det er nok stor mulighet for at man vil oppleve at noe er tapt om man gir seg i kast med det uten å ha gått igjennom GZ, hvor enn kort det er.
Det er heller ikke helt foruten bugs. Det kunne vært interessant å vite om dette oppstår i PS4 versjonen også, men det får vi altså ikke testet. For eksempel opplevde vi på ett tidspunkt at vi grep en soldat i et bakholdsangrep og slepte han med oss i dekning. Etter å ha melket ham for informasjon, kuttet vi over strupen hans og gikk videre. Umiddelbart etter å ha falt i bakken, reiste soldaten seg igjen og siktet på oss med geværet sitt. Han skøt aldri, og sa ingenting, men bare stod der uten å egentlig røre seg. Vi forsøkte å skyte ham igjen, men da skjedde det ingenting.
Det kan være vanskelig å virkelig avgjøre om det er verdt å bruke penger på et spill som dette da det på mange måter bare er en demo av det som kommer senere. Spillet er for all del teknisk bra, men vi synes også at med bare to måneder til slippet av hovedspillet, bærer dette litt tendenser til å være et forsøk på å melke fans for ekstra penger. Det er ikke dermed sagt at dette er intensjonen til utviklerne, men det kan føles slik. Hadde spillet hatt mer innhold og ikke bare var en avgiftsbelagt introduksjon ville det mest sannsynlig blitt en langt bedre sluttkarakter. Vi gleder oss derfor veldig til The Phantom Pain og har høye forhåpninger til fortsettelsen på et ellers veldig spennende plott.
Konklusjon
Det er lagt til nok av sideoppdrag til at man har spillbarhet i mange timer, selv om selve historiebiten i spillet er usedvanlig kort. Kiefer Sutherland beviser også at selv om det er rart å høre en ny stemme på en elsket karakter, kan også han få oss til å sluke personligheten til Snake rå.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
