En ny stor gaming-undersøkelse bryter ned fordommer om gamere. Hadde du for eksempel trodd at de fleste hardcore-gamere slett ikke er ungdommer? Eller at det ikke er de aller mest lidenskapelige gamerne som bruker mest penger på spill?
Nordisk Film Distribusjon AS, som distribuerer Sony PlayStation i Norden, fikk nylig utført en svært omfattende gaming-undersøkelse i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Over 20 000 personer deltok i undersøkelsen, deriblant mer enn 5000 nordmenn.
Resultatene fra undersøkelsen viser at mange nok må endre sin oppfatning av hvem den typiske gameren er i dag. I motsetning til hva mange kanskje ser for seg er ikke vedkommende nødvendigvis en tenåringsgutt som sitter oppe hele natten og spiller skytespill.
Nye typer gamere og nye måter å spille på
Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å spille på mange ulike plattformer, og det har hatt påvirkning på både form og innhold i spill – og ikke minst på hvem som spiller. Sony PlayStations store gaming-undersøkelse viser at dagens gamere er langt flere og mer forskjellige enn mange av oss kanskje tror, og på basis av resultatene fra undersøkelsen har de norske gamerne blitt delt inn i fire ulike grupper: familie-gamere, hardcore-gamere, sosiale gamere og tilfeldige gamere.
De fleste hardcore-gamere, som er den typen gamere som minner mest om manges tradisjonelle oppfatning av gamere, er for eksempel slett ikke tenåringer lenger. Tvert i mot er to av tre hardcore-gamere mer enn 26 år gamle.
– Generasjonen som vokste opp med Commodore 64 og Amiga har nå selv blitt foreldre, men det har ikke fått dem til å slutte å spille, forklarer Marius Steen, som er PR-koordinator for PlayStation i Norge.
Den teknologiske utviklingen de siste årene har også åpnet for sosiale, bevegelsesbaserte spill, og det har fått langt flere og andre typer mennesker til å spille enn tidligere – deriblant vennegjenger og familier.
– Det er gledelig å se at familier i så stor grad ser det å spille som en måte å tilbringe tid sammen på, sier Steen.
De såkalte sosiale gamerne, som i likhet med familie-gamerne foretrekker å spille sammen med andre, er for øvrig dem som i størst grad åpner lommebøkene sine for spill – faktisk mer enn hardcore-gamerne. Et annet interessant funn er dessuten at alle de fire gruppene overgår det nordiske gjennomsnittet når det gjelder pengebruk, så vi nordmenn bruker med andre ord langt mer penger på spill enn våre naboer i sør og øst.
PLAYSTATION VITA: Håndholdt spilling er langt fra dødt.
Nye gaming-trender
Gamingteknologien er i stadig utvikling, og særlig elementer som Wi-Fi, 3G og berøringsskjermer setter standarden for fremtidens konsoller, hvor hovedfokuset ligger på håndholdt gaming.
– Håndholdt gaming er tilbake, konstaterer Marius Steen.
Sony PlayStations store gaming-undersøkelse avdekker at noen av egenskapene gamere verdsetter høyest ved en bærbar konsoll er høy grafikk- og skjermkvalitet, og noen av PlayStation Vitas mange fortrinn ligger nettopp her. Konsollen har en fem tommer stor OLED-berøringsskjerm, og i kombinasjon med den kraftigste spillmotoren som noen gang er plassert i en håndholdt konsoll gir det en grafikkskarphet man aldri har sett maken til på en bærbar spillmaskin.
I tillegg til dette utnytter PlayStation Vita selvsagt også Wi-Fi-, 3G- og berøringsteknologi, samt applikasjoner og sosiale nettverk. Til sammen gir dette en helt ny og altoppslukende spillopplevelse som setter en helt ny standard for håndholdt gaming.
DE FIRE GAMER-TYPENE
Her følger en nærmere beskrivelse av de fire ulike gruppene norske gamere kan deles inn i. Mer informasjon og detaljert statistikk kan fås på forespørsel (se kontaktinformasjon nederst).
Familie-gameren: for barnas skyld (18 prosent)
– Familie-gameren er en ganske ny type gamer, og har oppstått som følge av at Ludo og Monopol har blitt byttet ut med spillkonsoller, gjerne med bevegelseskontroll, som for eksempel PlayStation Move, forteller Marius Steen.
Denne gruppen utgjør 18 prosent av gamerne i Norge, og de er spredt over hele landet, bortsett fra i Oslo, hvor de er noe underrepresentert. Det er det sosiale aspektet ved gaming som driver disse menneskene – de spiller stort sett for barnas skyld og for å ikke føle seg utenfor. De foretrekker sosiale og bevegelsesbaserte spill som fitness-, quiz-, sports- eller bilspill, og spiller som regel sammen med barna og gjerne også partneren sin – men de kan også finne på å spille alene en gang i blant.
Hardcore-gameren: når og hvor som helst (30 prosent)
Hardcore-gameren har i motsetning til familie-gameren vært her siden gamingens morgen, og er den av de fire typene gamere som minner mest om det klassiske bildet vi gjerne har av gamere. Når det er sagt er vedkommende ikke nødvendigvis noen kvisete tenåringsgutt. Selv om mange av gamerne i denne gruppen riktignok er unge (34 prosent befinner seg i aldersgruppen 15-25 år), er hele to tredjedeler av hardcore-gamerne mer enn 26 år gamle. Hardcore-gameren er i nesten ett av tre tilfeller dessuten ingen han, men en hun. Dette er likevel mindre enn i de andre gruppene, hvor kjønnsfordelingen er mer eller mindre jevn.
Hardcore-gameren har en stor forkjærlighet for action-, eventyr- og skytespill, og kjøper ofte nye spill.
– Hardcore-gamere er lidenskapelig opptatte av spill, og de er også teknisk kunnskapsrike mennesker som vet å utnytte mulighetene som ligger i en spillkonsoll, sier Marius Steen.
– Dette er gamere som benytter enhver anledning til å spille, og som dermed bruker mye tid på spill. Hardcore-gamere spiller gjerne når og hvor som helst – ofte alene, men også sammen med andre, for eksempel via nettet.
30 prosent av norske gamere faller innenfor denne kategorien, og disse bor primært på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Andelen hardcore-gamere er for øvrig noe mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.
Den sosiale gameren: the big spender (17 prosent)
De sosiale gamerne spiller nesten alltid sammen med andre, og denne gruppen utgjør 17 prosent av gamerne i Norge. Vi finner dem oftest i aldersgruppen 15-25 år (36 prosent), og de fleste er bosatt på Østlandet eller Sørlandet.
– De sosiale gamerne spiller for å ha det gøy sammen med andre, og gjør gjerne heller det enn å se på TV eller dra på kino, forteller Marius Steen.
Men de sosiale gamerne spiller ikke nødvendigvis bare sammen med venner og familie – de liker også å spille sammen med andre via nettet. De sosiale gamerne spiller gjerne ofte og mye, og bruker faktisk mest penger på spill av alle de fire gruppene – i gjennomsnitt rundt 2600 kroner i året, noe som er nesten 500 kroner mer enn det hardcore-gamerne bruker. De kjøper likevel færre spill enn hardcore-gamerne, og holder seg gjerne til populære action- og sportsspill – som de til gjengjeld spiller mye.
– De sosiale gamerne er ofte de første som kjøper et spill når det blir lansert – med andre ord når det har høyest pris – og det forklarer hvorfor de bruker mer penger på spill enn hardcore-gamerne, sier Steen.
Den tilfeldige gameren: laber interesse (36 prosent)
Mange tilfeldige gamere er egentlig ikke særlig begeistret for gaming, og de spiller vanligvis heller ikke med mindre andre (primært barna deres) tvinger dem, eller de kjeder seg og trenger å få tiden til å gå. Ironisk nok er denne gruppen med sin andel på 36 prosent likevel den største av de fire gruppene. Her finner vi en overvekt av kvinner (60 prosent), og flertallet (61 prosent) har barn. De fleste bor i Oslo og andre steder på Østlandet, og hovedvekten (32 prosent) befinner seg i aldersgruppen 36-45 år.
Årsaken til at denne gruppen er så stor er at den primært består av mødre og fedre som ikke selv har noen nevneverdig interesse for spill, men som har barn eller andre familiemedlemmer som eier en spillkonsoll og er glade i å spille – og slike mødre og fedre finnes det relativt mange av i Norge.
– Personene i denne gruppen spiller sjelden, og er generelt noe mer skeptiske til gaming enn personene i de andre gruppene. De er ikke interesserte i å bruke mye tid på spill, og vil heller gjøre noe annet, som for eksempel å se en film. De tilfeldige gamerne er som regel heller ikke spesielt teknisk anlagte, så når de først spiller gjør de det alltid sammen med andre. Da går det helst i sosiale spill som for eksempel trenings-, sports- eller quizspill – gjerne med bevegelseskontroll, sier Marius Steen.
Dette er kanskje ikke så overraskende den av de fire gruppene som bruker minst penger på spill.
Fakta om undersøkelsen
Undersøkelsen er utført av Nordisk Film Distribusjon AS i samarbeid med YouGov og Vizeum i perioden april-september 2011, og er basert på svar fra totalt 20 349 respondenter (5000 fra hvert av de fire landene Norge, Danmark, Sverige og Finland) i alderen 15-65 år.
Dataene er vektet i forhold til alder, kjønn og geografi, og er dermed representative for den generelle befolkningen. De fire gruppene er konstruert på basis av en analyse av respondentenes holdninger og spillevaner.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
