Seks ekstremt skumle spillmonstre

Virkelig skumle spill er det ikke overflod av på markedet i 2012, men iløpet av årene har det blitt utgitt en hel del spill innenfor skrekksjangeren. Resident Evil og Silent Hill er kanskje de to mest populære, med Dead Space som en moderne godbit.

Vi har mimret og kommet frem til seks spillmonstre som skiller seg ut som virkelig, virkelig skumle!

Lisa Trevor (Resident Evil)

Denne unge piken ble offer for en rekke biokjemiske eksprimenter i en alder av fjorten år, noe som førte til kraftig deformering og hunger for menneskekjøtt. Tentakler og en skjærende, forferdelig skummel stemme gjør at denne Resident Evil-jenta brenner seg inn i minnet ditt. Hun er faktisk så fæl at kongen av all ondskap – Albert Wesker – ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre. Med mindre du foretrekker det når jentene har øyeballene stikkende ut av ryggraden så blir du pissredd av Lisa Trevor.

Sykesøster (Silent Hill)

Deformerte skapninger er ofte skummelt. Når man i tillegg tar noe så trygt som en sykesøster og får henne til å se ut som noe selv jordens indre kunne spyttet ut – da blir det skummelt. Fraværende ansikt og småfrekt sykepleieutstyr er ikke noe sexy, derimot skummelt som få andre ting. Særlig bedre blir det ikke at du ikke kan løpe fra de – de reagerer nemlig på lyd. Plutselig har du en hel gjeng av disse løpende etter deg. Om du ønsker å slite med nattesøvnen så fikser Silent Hill-spillene dette for deg.

Slashers (Dead Space)

De siste årene har ikke gitt oss alt for mange gode, skumle spill, men Dead Space-serien har levert varene. Så til de grader. Kanskje er det noe med atmosfæren i spillet, for egentlig så bør jo ikke et menneskelignende vesen med to lange, sylskarpe armer hvor kjøttet henger og slenger være så skummelt. Men det kan nok være noe med de ekle bevegelsene hvor armene beveger seg hurtig opp og ned mens monsteret kommer løpende mot deg, og det faktum at du aldri vet når de dukker opp.

Crimson Head (Resident Evil)

Husker du de dagene da Resident Evil-spillene var skumle? Det gjør definitivt undertegnede. Og jeg husker godt remaken av det første spillet til Gamecube. Her er det flust av skumle fiender, men noen utmerker seg spesielt. I dette spillet måtte du samle inn bensin slik at du kunne sette fyr på zombiene du hadde slaktet. Glemte du dette, gjenoppsto de som «Crimson Heads», en zombie rød av sinne som kom løpende etter deg. De tålte også ufattelig mye, noe som ofte ble et problem da ammunisjon var mangelvare i de gode, gamle Resident Evil-dagene. Og ikke minst den skumleste faktoren med disse monstrene: de kunne spasere igjennom dørene, noe som brøt med den vanlige tryggheten det ga å løpe ut av et rom. Wæææ!

Pyramid Head (Silent Hill)

Akkurat hvorfor dette Silent Hill-monsteret er så sinnsykt skummelt sliter jeg med å forklare. Som et zombie-lignende vesen med en pyramide-formet hatt skremmer han i alle fall vettet av meg. Med sakte bevegelser og en gigantisk kjøttøks ville jeg holdt meg på god avstand. Spillere har på internasjonale nettsteder ved flere anledninger stemt denne figuren frem som det skumleste spillmonsteret noensinne, og vi skal ikke si oss veldig uenige.

ReDead (Zelda: OoT)

Selv om Zelda: Ocarina of Time ikke var noe skummelt spill, så hadde sine momenter. For eksempel nede i gravkambrene hvor du møtte på kanskje de skumleste spill-zombiene noensinne, som også senere dukker opp i den ødelagte byen. Selv om grafikken var dårlig, hadde de klumpete monstrene enn ekstremt skummel «attitude» når de hang over stakars Link. For å ikke snakke om de ufyselige lydene de lagde. Lytt selv på denne videosnutten.

User rating: 0

Score rating: 0

Average rating: 0

Score:

Lansering:

Utvikler:

Utgiver:

 

Nylige artikler

spot_img

Relaterte historier

Få daglige nyheter i innboksen din

[tdn_block_newsletter_subscribe input_placeholder="Email address" btn_text="Subscribe" tds_newsletter2-image="730" tds_newsletter2-image_bg_color="#c3ecff" tds_newsletter3-input_bar_display="" tds_newsletter4-image="731" tds_newsletter4-image_bg_color="#fffbcf" tds_newsletter4-btn_bg_color="#f3b700" tds_newsletter4-check_accent="#f3b700" tds_newsletter5-tdicon="tdc-font-fa tdc-font-fa-envelope-o" tds_newsletter5-btn_bg_color="#000000" tds_newsletter5-btn_bg_color_hover="#4db2ec" tds_newsletter5-check_accent="#000000" tds_newsletter6-input_bar_display="row" tds_newsletter6-btn_bg_color="#da1414" tds_newsletter6-check_accent="#da1414" tds_newsletter7-image="732" tds_newsletter7-btn_bg_color="#1c69ad" tds_newsletter7-check_accent="#1c69ad" tds_newsletter7-f_title_font_size="20" tds_newsletter7-f_title_font_line_height="28px" tds_newsletter8-input_bar_display="row" tds_newsletter8-btn_bg_color="#00649e" tds_newsletter8-btn_bg_color_hover="#21709e" tds_newsletter8-check_accent="#00649e" embedded_form_code="YWN0aW9uJTNEJTIybGlzdC1tYW5hZ2UuY29tJTJGc3Vic2NyaWJlJTIy" tds_newsletter="tds_newsletter1" tds_newsletter3-all_border_width="2" tds_newsletter3-all_border_color="#e6e6e6" tdc_css="eyJhbGwiOnsibWFyZ2luLWJvdHRvbSI6IjAiLCJib3JkZXItY29sb3IiOiIjZTZlNmU2IiwiZGlzcGxheSI6IiJ9fQ==" tds_newsletter1-btn_bg_color="#0d42a2" tds_newsletter1-f_btn_font_family="406" tds_newsletter1-f_btn_font_transform="uppercase" tds_newsletter1-f_btn_font_weight="800" tds_newsletter1-f_btn_font_spacing="1" tds_newsletter1-f_input_font_line_height="eyJhbGwiOiIzIiwicG9ydHJhaXQiOiIyLjYiLCJsYW5kc2NhcGUiOiIyLjgifQ==" tds_newsletter1-f_input_font_family="406" tds_newsletter1-f_input_font_size="eyJhbGwiOiIxMyIsImxhbmRzY2FwZSI6IjEyIiwicG9ydHJhaXQiOiIxMSIsInBob25lIjoiMTMifQ==" tds_newsletter1-input_bg_color="#fcfcfc" tds_newsletter1-input_border_size="0" tds_newsletter1-f_btn_font_size="eyJsYW5kc2NhcGUiOiIxMiIsInBvcnRyYWl0IjoiMTEiLCJhbGwiOiIxMyJ9" content_align_horizontal="content-horiz-center"]