Jeg holder for øyeblikket på å utarbeide en anmeldelse av Guild Wars 2. Det er et enormt spill og det tar lang tid å få dannet et ordentlig inntrykk av et spill som er ment å skulle underholde over mye lenger tid enn hva et vanlig spill skal. Hensikten med denne artikkelen er å gi deg en formaning om hva spillet går ut på.
Klikk for større versjon.
Spillet starter ganske enkelt nok med at du skal lage deg en ny karakter. Du kan tilpasse en masse utseendedetaljer som ansikt, hår, skjegg, kroppsfasong, høyde og mer til avhengig av rasen du velger. Ikke nok med utseendet, men du velger også svar på spørsmål som definerer personlighet i tillegg til et bakgrunnsaspekt til historien din. Med andre ord noe som har skjedd før tiden spillet starter opp i.
Jeg hadde valgt en «ranger» av rasen Norn, som er basert på skandinaviske viking-aktige karakterer. De er noen fjell av noen mennesker og lever for heder og ære, i tillegg til godt øl. Et folkeslag jeg kan relatere meg til! Etter et introduksjonsoppdrag der jeg får forklart noen grunnleggende konsepter er det klart for å utforske.
Klikk for større versjon.
Det første jeg skal gjøre etter introduksjonsoppdraget er å snakke med en lokal speider. Han forklarer meg situasjonen rundt om kring i landet rundt oss. Kartet mitt blir oppdatert med opp til flere hjerteikon, eller «heartquests» som enkelte folk i spillchatten kaller det. Du samler nemlig ikke inn oppdrag på samme måte som mange andre MMORPG gjør det. Du skal gjøre deg kjent i landet, og det gjør du ved å gjøre folk glade i deg gjennom å gjøre dem tjenester, altså heartquests.
Det fine med disse heartquests er at de er ikke som de tradisjonelle «drep 50 onde rotter»-oppdragene. Du skal gjøre folk glade i deg, og det finnes flere måter å gjøre det på. Hvert område rundt hvert av heartquestene har definert et flertall av ting som kan gjøre folk glade. Det kan være å leke med barna i byen, fjerne rovdyr fra skogene rundt, samle inn mat til et lager, reparere utstyr ute i marken og mye annet rart. Hvis du er møkklei av å jage rovdyr kan du velge å bare leke med barna i stedet og allikevel vinne folkets tillitt.
Klikk for større versjon.
Det første som slår meg der jeg vandrer rundt er hvor vakkert landskapet er. Det er mye virkelig flott å se på om du tar deg tid til å se nærmere på det. En del av spillet er faktisk å gjøre nettopp dette. På kartet finner du flere «vista points» eller utsiktsplasser. Du kan dra hit (eller klartre, for du må ofte hoppe fra plattform til plattform for å nå målet) og interaktere med et ikon så vil kameraet speide ut over et område i nærheten. Dette er en av flere ting du skal utforske i landet du besøker, der du etter å ha utforsket alt får en ganske god belønning. Utviklerne har vært veldig dyktige til å lage fantastiske landskap, så å besøke utkikksplassene er en fryd.
Klikk for større versjon.
Landskapet er også preget av såkalte «waypoints» som er rett og slett teleporteringsutganger. Når du har oppdaget en waypoint kan du når som helst, fra hvor som helst (så lenge du ikke er i kamp), teleportere direkte hit mot et lite beløp mynter. Det kutter veldig ned på reisetiden når du ellers kun kan løpe til fots rundt i verden.
Etterhvert som jeg gjør folk glade merker jeg meg at du skal ikke returnere til noen for å fortelle at problemer er løst. De bare vet det og sender deg en takk via in-game mailen med en liten slump penger. Det gjør at du ikke trenger å bryte flyten av spillingen og bare fortsette videre med en gang du er ferdig i et område.
Dette er veldig bra fordi en del av ting som skjer i verdenen er plutselige begivenheter der noen trenger hjelp der du bare må forte deg til området for å rekke å ta del i det. La oss si en gruppe soldater skal angripe en festning med korrupte fanatikere. Spillere i nærheten for et varsel om at en «event» er startet i nærheten. De kan da forte seg til dette området og hjelpe til i fellesskap uten å behøve å lage noen gruppe (eller «party»). Alle som vil kan bidra, og det er ikke slik at kun den som er førstemann til å angripe en fiende som får erfaringspoengene eller muligheten til å sjekke om noen skatter ligger igjen. Gjør du skade på en fiende får du allikevel erfaringspoeng såvel som en mulighet til å sjekke etter skatter, dog ikke alle fiender mister alltid skatter.
Klikk for større versjon.
Spillet handler dog ikke bare om å gjøre folk glade og å hjelpe til i events. Du har din egen livshistorie du skal spille ut, noe som er en linje med oppdrag som du skal utføre alene, eller med en datastyrt partner. Du reiser til en plass på kartet hvor du vil bli sendt inn i en «instance» eller rett og slett en instans av kartet der du er alene. Ingen andre spillere kan komme inn og forstyrre eller hjelpe til for den sakens skyld. (Når det er sagt er jeg usikker på om du kan få med deg party-medlemmer eller ikke). Dialoger relatert til denne historielinja er dekket med skuespillerstemmer i tillegg til å gi en visning av karakterene der de prater med hverandre.
Klikk for større versjon.
Er uhellet ute og du dør så segner du ikke om som en sekk poteter (bare nesten). Du får en sjanse til å sloss for livet. Mens du ligger på bakken har du fire angrep du kan prøve å beseire mostanderen din med. Hvis du klarer det reiser du deg igjen, dog ikke med full helse. Dette høres kanskje ut som at det kan gjøre det for lett, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Du har innlysende nok ikke full styrke når du er nede og det er ikke alltid du rekker å gjøre ferdig fienden din før du dør. Fienden vil nemlig fortsette å hamre ned på deg og gjøre tiden du har til å beseire ham betydelig kortere. Er det flere monstre på deg er du fremdeles under angrep når du kommer deg på beina igjen og det er ikke sikkert du kan komme deg unna før du går i bakken igjen. Er du heldig ser en alliert at du er i trøbbel og kan komme til unsetning og få deg på beina igjen også.
Spillet har nemlig ingen dedikerte «healere». Alle har hver sine healer-egenskaper som de bruker selv for å holde seg selv i live (noen av egenskapene kan også gi helse til folk rundt, men ikke betydelige mengder). En gruppekamp for å overvinne en stor fiende handler derfor like mye om å gjøre skade som det gjør å sørge for at ikke hele laget ditt dør.
Er du riktig uheldig og dør helt får utstyret ditt en ekstra trøkk som gjør at du risikerer å ende opp «naken» om du dør om igjen og om igjen. Når du dør blir du også returnert til et waypoint av ditt valg, med mindre du er i en instance, der du får muligheten til å starte fra sist checkpoint i instancen. Dette resetter ikke fiendene og med checkpoint menes bare en bestemt plassering på kartet.
Som om ikke alt dette var nok har spillet støtte for at du kan lage egne ting. Du kan velge to proffesjoner for å lage ting, men en av de trenger ikke være innsamlingsproffesjoner som «mining» eller «skinning» og lignende. Alle kan hente inn alle typer ressurser. Ressursene behandles til å bli matrialer og utstyrsdeler som kan brukes til å lage ting, og du oppdager selv nye ting du kan lage ved å eksperimentere med å sette sammen forskjellige matrialer og deler.
Jeg kunne fortsatt inn i evigheten med mer innhold, men evigheten er ganske lenge. En anmeldelse hvor jeg går dypere inn i hva som får spillet til å fungere og hva slags eventuelle problemer spillet har kommer senere, så følg med!
Klikk for større versjon.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
