Call of Duty: Black Ops III

 

 

Treyarch sliter fortsatt med å komme tilbake til de virkelig store høydene. Heldigvis holder flerspillerdelen mål.

 

For flere år siden elsket jeg at det dukket opp nye spill som inneholdt tittelnavnet «Call of Duty». Avstanden mellom nåtid og det siste gode spillet i serien øker derimot for hvert år som går. Og nå som spillene ser ut til å fyke i rekordfart ut på samlebånd, er det ikke fullt så spennende å sette seg ned med siste tilskudd på stammen.

 

Skuffende kampanjemodus

 

Nå skal man ikke si at «Call of Duty»-serien har som vane å produsere glitrende kampanjer i spillene sine, men det ga faktisk en ålreit opplevelse å spille gjennom historiene i de tidligere spillene. Black Ops-spillene har ikke helt klart jobben med å lage kampanjer som har vært gode nok, og som sist gang har de valgt å se fremover med sine våpen og overdådige sci-fi-inspirerte lokasjoner.

Året er 2065 og nesten all kamp foregår på bakkenivå. Du er plassert inn i kroppen på en supersoldat, som er en hybrid mellom menneske og robot. Joda, tøft med RoboCop og heseblesende våpen, men kun i en pent rasjonert mengde. For her er man halvt robot, med en maskin som gir deg utrolig mye nyttig info planet inn i ryggen, samt at du også har overdrevent mengde med krefter.

DET blir litt vel mye. Og det føles ikke som de har funnet tilbake til den gode gamle oppskriften Treyarch brukte da de lagde spillene sammen med Infinity Ward.

 

Lite nytt om fremtiden

 

Det verste med «Black Ops III» er at det er lagt til fremtiden. Det er irriterende og kjedelig å begi seg ut på en slagmark som ikke er lett å forholde seg til. Praten mellom spillerne, og hvordan historien kommer frem gjennom diverse dialog er smått frustrerende å høre på. Det er så mye uinteressant fremtidssvada som veksles mellom spillfigurene, så et valg om å kunne hoppe over de fleste samtalene hadde vært fint – samtidig som det er foruroligende. Et flott spill med flott historie skal gjerne ha videosekvenser og dialog som gjør deg interessert.

Der feiler altså «Black Ops III».

Når det kommer til den følelsen av fremtiden som spillet byr på, så kan jeg se et uforløst potensial her. Hos denne spillserien er det ikke like spennende å kveste fiender, enten de er av kjøtt og blod eller om de er roboter. Det minner nesten smått om deler av de to siste Terminator-filmene, som alltid er et urovekkende svakhetstegn. Fremtiden klarer aldri å engasjere like mye som nåtiden, ei heller så mye som tiden vi har lagt bak oss. I hvert fall ikke når de prøver å blande en viss form for realisme med futuristisk krigføring. Hvem vet vel hva som skjer om 40 år?

 

Flerspillermodus trumfer kampanjen

Historie, omgivelser og teknikk satt til side så er det et par små ting til som man kan irritere seg over når det gjelder kampanjen. Det at man ofte blir snakket til, mens den som henvender seg til deg står og ser ut i luften virker som en åpenbar svakhet. Likevel er det ikke bare her hvor jeg stusser over å bli oversett. Spillfiguren jeg styrer sier aldri noe og er altfor femte hjulet på vogna. Det er som man bare er med de store gutta på oppdrag. Spiller man alene føler man seg også alene, men heldigvis er det mulig å spille kampanjemodusen med flere spillere. Sammen er man sterkere, og det føles også sånn når man spiller. Viktigheten ved at man alene tar ned et par fiender føles minimal, mens man sammen med andre spillere får en helt annen følelse til spillet.

Kampanjen er altså ikke noe stort denne gang – heller. Heldigvis så vet Treyarch at de mestrer å kapre spillere til sine titler gjennom flerspillerdelen av spillet. Når man får bruke litt ekstra med krefter, som å løpe langs med veggene og fly litt, opp mot andre spillere som står likt med deg. Flere av brettene oser av intensitet og hver eneste kamp har sin sjarm. Enten om man ender sist eller først.

Som vanlig er det en rekke forskjellige modus, og mange vil nok raskt finne sin nisje – om du da ikke har en fra før. Følelsen av å hevde seg i toppen av en intens runde med Team Deathmatch er det vanskelig å komme opp mot, og det gjelder også denne gang for et Black Ops-spill. Matchene har ofte en passende lengde, men i tiden jeg selv prøvde ble jeg dessverre heftet av både venting, lasting og frakobling av server. Likevel er dette veien å gå om man ønsker den beste opplevelsen av det Treyarch har brukt 3 år på å hoste opp.

 

KONKLUSJON

«Call of Duty: Black Ops III» skal ha ære for at de leverer et pent spill som flyter godt og som tar seg godt ut når intensitetsnivået når uante høyder. Det var dessverre ikke spesielt tilfredsstillende å spille gjennom kampanjen, men heldigvis så veier det opp en del av flerspillermodusene leverer en bedre opplevelse. Det føles aldri som om «Black Ops III» gir noe nytt til verken sjangeren eller til serien, og det er dumt at de ikke forsøker å skape noe nytt som blåser nytt liv i serien, fremfor å gi spillerne noe de egentlig har spilt før – bare i ny innpakning. Helhetsopplevelsen av siste iterasjon på Black Ops-stammen er så midt på treet som man kommer.

 

PLUSS:

  1. Pent
  2. Intens flerspiller

 

MINUS:

  1. Fornyer seg ikke nevneverdig
  2. Skuffende kampanje

 

DOMMEN:

5/10

 

LIKTE DU DETTE, VIL DU OGSÅ LIKE:

  1. Call of Duty: Black Ops
  2. Call of Duty: Black Ops II
  3. Call of Duty: Ghosts

User rating:

Score rating:

Average rating:

Score:

Lansering:

Utvikler:

Utgiver:

 

Nylige artikler

spot_img

Relaterte historier

Få daglige nyheter i innboksen din

[tdn_block_newsletter_subscribe input_placeholder="Email address" btn_text="Subscribe" tds_newsletter2-image="730" tds_newsletter2-image_bg_color="#c3ecff" tds_newsletter3-input_bar_display="" tds_newsletter4-image="731" tds_newsletter4-image_bg_color="#fffbcf" tds_newsletter4-btn_bg_color="#f3b700" tds_newsletter4-check_accent="#f3b700" tds_newsletter5-tdicon="tdc-font-fa tdc-font-fa-envelope-o" tds_newsletter5-btn_bg_color="#000000" tds_newsletter5-btn_bg_color_hover="#4db2ec" tds_newsletter5-check_accent="#000000" tds_newsletter6-input_bar_display="row" tds_newsletter6-btn_bg_color="#da1414" tds_newsletter6-check_accent="#da1414" tds_newsletter7-image="732" tds_newsletter7-btn_bg_color="#1c69ad" tds_newsletter7-check_accent="#1c69ad" tds_newsletter7-f_title_font_size="20" tds_newsletter7-f_title_font_line_height="28px" tds_newsletter8-input_bar_display="row" tds_newsletter8-btn_bg_color="#00649e" tds_newsletter8-btn_bg_color_hover="#21709e" tds_newsletter8-check_accent="#00649e" embedded_form_code="YWN0aW9uJTNEJTIybGlzdC1tYW5hZ2UuY29tJTJGc3Vic2NyaWJlJTIy" tds_newsletter="tds_newsletter1" tds_newsletter3-all_border_width="2" tds_newsletter3-all_border_color="#e6e6e6" tdc_css="eyJhbGwiOnsibWFyZ2luLWJvdHRvbSI6IjAiLCJib3JkZXItY29sb3IiOiIjZTZlNmU2IiwiZGlzcGxheSI6IiJ9fQ==" tds_newsletter1-btn_bg_color="#0d42a2" tds_newsletter1-f_btn_font_family="406" tds_newsletter1-f_btn_font_transform="uppercase" tds_newsletter1-f_btn_font_weight="800" tds_newsletter1-f_btn_font_spacing="1" tds_newsletter1-f_input_font_line_height="eyJhbGwiOiIzIiwicG9ydHJhaXQiOiIyLjYiLCJsYW5kc2NhcGUiOiIyLjgifQ==" tds_newsletter1-f_input_font_family="406" tds_newsletter1-f_input_font_size="eyJhbGwiOiIxMyIsImxhbmRzY2FwZSI6IjEyIiwicG9ydHJhaXQiOiIxMSIsInBob25lIjoiMTMifQ==" tds_newsletter1-input_bg_color="#fcfcfc" tds_newsletter1-input_border_size="0" tds_newsletter1-f_btn_font_size="eyJsYW5kc2NhcGUiOiIxMiIsInBvcnRyYWl0IjoiMTEiLCJhbGwiOiIxMyJ9" content_align_horizontal="content-horiz-center"]