Sportsidiotene er enda i bakrus etter et meget spennende europamesterskap i fotball, men rekker knapt å bli edru igjen før neste begivenhet sparkes i gang. Riktignok tennes ikke flammen før 26. juli, og da fins det vel ikke noe bedre enn å varme opp med heftig knappetrykking og millimeterpresise analogstikkebevegelser?
OL-spill, filmspill og andre lisensbaserte spill havner ofte nederst på poengbarometret og øverst i billigkassa på Elkjøp. Dermed er det nok mange som automatisk ikke ofrer mange kaloriene for å engang gi dette spillet en sjanse. Og da må jeg også innrømme at fordommene var mange, men man vil raskt oppdage at utviklerne har brukt en god porsjon kjærlighet under utviklingen av London 2012-spillet.
Mange øvelser – mye trykking
Det første jeg tar fatt på er spillets hovedmodus – selveste OL-touren, hvor du velger et land du vil representere og deretter konkurrerer om medalje i øvelse etter øvelse. Det første som slår meg er at her er det ikke mulig å benytte seg av Playstation Move, så da er jeg overlatt til den vanlige Playstation-kontrolleren. Du velger ut to og to øvelser som du ønsker å kvalifisere deg i, for å deretter (forhåpentligvis) komme til finalen. I min første øvelse blir jeg møtt av en overraskende god atmosfære.
I det jeg entrer løpebanen med den norske representanten i lengdehopp får jeg sjansen til å trykke på firkant for å virkelig høre jubelbrusene fra publikum. Tror til og med jeg så bølgen passere på stadion. Atmosfæren er det intet å si på – stadion er lekker, føles realistisk og all støyet fra tribunen virker nesten litt overdrevet. Her merker man virkelig OL-ånden, men vil det påvirke spillbarheten noe særlig?
Spill som dette har en tendens til å la deg angripe kontrolleren og trykke så mange ganger på X som mulig for å vinne. Utvikleren her har tatt en litt annen vei, slik at du bare skal trykke en knapp til du nesten har nådd toppen, og prøve å holde måleren så nær som mulig. I samtlige løpsøvelser gjør du dette for å få utøveren din til å bevege seg fremover, slik at det faktisk blir litt mer utfordrene enn hva man kunne forvente. I tillegg må du under lengdehopp passe på at du ikke tråkker over planken, samtidigs om du må styre inn hoppets vinkel ved hjelp av den analoge stikken, mens i hekkeløp gjelder det å time hoppene perfekt. Det fungerer faktisk ganske greit, selv om jeg aldri får det helt store adrenalinkicket av disse øvelsene.
Gull til Norge!
Ettersom spillet kun lar deg spille på medium vanskelighetsgrad inntil du har fullført alle øvelsene, føles også det hele for enkelt. Naturligvis, det er gøy å vinne, men når man tar gull i ni av de ti første øvelsene – og det på første forsøk – forsvinner også gleden gradvis. Det hele føles litt for enkelt. Å sette verdensrekord i vektløfting første gang man sitter bak spakene er ikke helt optimalt.
Noen av øvelsene utmerker seg mer enn andre. For eksempel er leirdueskyting en utfordrene øvelse, og krever kanskje litt mer av deg enn andre øvelser. Skyting fungerer også ganske bra med både pistol og bue, mens mindre morsomme øvelser er trampoline og stuping hvor du rett og slett skal trykke inn tre-fire ulike knapper. Det store utvalget med øvelser er det ikke noe å si på, selv om mange av øvelsene innenfor samme sjanger ligner en del på hverandre, er det litt variasjon å spore.
I et slikt spill hvor det er om å faktisk bli ferdig med moroa så fort som mulig – det er jo tross alt om å komme først i mål – er man avhengig av innlastingen mellom øvelsene går fort slik at spilleren ikke føler at det er 10 sekund med action og 60 sekund ventetid. Og dette går faktisk meget bra. Spillet viser mange repriser, introvideoer og mye annet man bare kan X’e seg igjennom, og lastetidene i menyene går relativt kjapt.
Move og online
Sports Champions er en av mine favoritter når det kommer til Move, slik at også dette bør passe perfekt. Dessverre er spillet kun laget halvveis for Move. Det vil si, det har fått en egen modus med noen utvalgte øvelser som kan spilles, og her er ikke utvalget veldig stort. På en annen side fins det noen morsomheter her, som sandvolleyball og rafting, samtidig som de ulike skyteøvelsene gjerne blir hakket morsommere med Move-kontrollen i hånden. Allikevel er tilbudet mangelfullt.
Online-biten ble min favoritt. Her kan man i ulike moduser spille mot andre og sette opp såkalte spillelister som vil ta deg igjennom øvelse etter øvelse. Nivået her er definitivt høyere enn å spille mot datamaskinen, men desto gøyere når du vinner. Man representerer sitt eget land i jakten på gullmedaljer, og en snedig oversikt forteller hvilke land som har hentet inn flest medaljer. I skrivende stund er det franskmennene som er ivrigst (eller best?) og har høstet inn hele femten prosent av medaljene. Hva vi nordmenn har klart behøver ikke nevnes, men jeg kan fortelle at vår prosentandel er ensifret.
User rating: 0
Score rating: 0
Average rating: 0
Score:
Lansering:
Utvikler:
Utgiver:
